Beskrivelse
De første spirene til å innføre amfibiestyrker og kommandosoldater i Kystartilleriet ble sådd allerede på 1950-tallet. Men i det invasjonsforsvaret som ble bygd opp under den kalde krigen, var det ikke rom for slike spesialstyrker. Det måtte et nytt sikkerhetspolitisk klima til før spirene grodde. Murens fall rev beina under den rollen Kystartilleriets fort og batterier hadde hatt i kystforsvaret. Det samme gjorde de nye presisjonsvåpnene som første gang ble demonstrert under Golfkrigen i 1991.
Kravet om mobilitet og fleksibilitet førte til nedleggelse av det tradisjonelle Kystartilleriet og opprettelse av en helt ny type kystforsvar bestående av kystjegere og lette missilbatterier. Men det skjedde ikke uten motstand. Kystjegerkommandoen arvet posisjonen Kystartilleriet alltid hadde befunnet seg i; skvisen mellom Hæren og Marinen. Mange ville den til livs, men avdelingen på Trondenes greide på kort tid å utvikle kompetanse det var brukt for, ikke bare i kystsonen, men overalt hvor norske styrker opererer, og den er blitt forbildet for det ny profesjonaliserte innsatsforsvaret.
I 2005 deployerte Kystjegerkommandoen til Afghanistan. Der fikk avdelingen demonstrert sine kvaliteter. Ingen annen norsk avdeling har mottatt flere utmerkelser. Men det har hatt sin pris.
Fra Grøtavær til Ghormach fyller et hull i vår kollektive viten om Forsvaret, og er et viktig bidrag i dagens forsvarsdebatt. Boken er skrevet på oppdrag av Forsvarsmuseet og er et ledd i museets forskning omkring etterkrigstiden.
