Pågående prosjekter

Frihet — en bok ved Frigjøringsjubileet 8. mai 2020

Vi skal lage en bok om hvordan det har vært og er å leve i et land preget både av fred og frihet. Man kan ha fred uten nødvendigvis å ha frihet. I Norge har vi hatt begge deler siden 8. mai 1945. Boka skal primært handle om hvordan samfunnet vårt har utviklet seg siden andre verdenskrigs slutt. Og hvilke verdier som stadig må røktes. Noen hovedtematikker er: Etterkrigshistorien, Frihet og demokrati, Åpenhet, Trygghet, Likhet og Toleranse. Historikere, filosofer og journalister vil stå for tekstene.

Vi vil også møte åtte kvinner og åtte menn som ble født på fredsdagen. Disse portrettene (fra de ulike landsdelene) vil gi stemme til hvordan livet i Norge har kunnet arte seg de siste syttifem år.

ISBN:
Innb. ca. 200 sider
Gjennomillustrert med historiske bilder.
Utkommer: mai 2020

 

Arne Johan Vetlesen: Smerte i vår tid

I denne boka går filosofen, forfatteren og samfunnsdebattanten Vetlesen videre i å beskrive, belyse og diskutere hvilken plass smerte har i vår tid. Det er femten år siden boka Smerte utkom, og mye har endret seg i samfunnet vårt på disse årene. Slik sett er Smerte i vår tid (2020) å betrakte som en ny utgivelse. Det vil handle både om strukturelle, systemiske forhold og om individuell smerte. Boka ligger i krysningsfeltet mellom filosofi, samfunnsvitenskap og psykologi. Vetlesen tar for seg et bredt spekter av temaer, bl.a. skriver han innsiktsfullt og tankevekkende om de symbolene vi lever med i vår samtid, om hvem som av ulike grunner takler smerte og stress bedre enn andre, hvilke rammebetingelser kan identifiseres? Og hvordan opplever de «mindre vellykkede» utenforskap og ensomhet? Siden den forrige boka utkom, er fenomenet økosorg også blitt viktig. Om disse tingene og mye mer skriver en av vår samtids skarpeste penner.

ISBN:
Ca. 220 sider
Utkommer: mai 2020

 

DET GÅR TIL HELVETE. Eller? (red. Knut Ivar Bjørlykhaug/Arne Johan. Vetlesen)

Om klimakrise, økosorg og psykisk helse

Naturen og følelseslivet vårt

I denne boka skriver samfunnsvitere, filosofer og helsefagarbeidere om økosorg. Her er tre generasjoner forfattere. Formålet med boka er å se på fenomenet økosorg i en skandinavisk (og internasjonal) sammenheng, og knytte klimakrisen og vår plass i naturen til sosiale og helsemessige dimensjoner – spesielt psykisk helse og våre følelsesliv.

I boka kan du lese historier om økosorg og økoraseri:

Del I

  • Thor Due: Det går til helvete. Eller?
  • Arne Johan Vetlesen: Hvor ble det av kattugla?
  • Gunn-Britt Retter: Kollektiv samisk smerte
  • Knut Ivar Bjørlykhaug: Eg må fortelle deg noko
  • Rose Marie Bank: Jeg er som mauren

Del II

  • Bjørlykhaug/Vetlesen: Økologisk sorg – hva kan det være?
  • Anders Petersen: Følelser i klimakrisens tidsalder
  • Hanna Buer: Om retten til et miljø: hvorfor plassere økosorg hos domstolene?
  • Knut Tore Sælør: Psykisk helse, håp og håpløshet: er det håp nå?
  • Lise K.J. Trangsrud: Et kroppslig møte med naturen – friluftslivets rolle i økosorgens tid.
  • Asbjørn Johannessen: Skogen og folket – et historisk blikk på økosorg
  • Bjørlykhaug/Vetlesen m. fl. : Raseri og kjærlighet – trenger livsånden mer av det?

ISBN:
Ca. 200 sider
Utkommer: Vår 2020

 

Vårt Bærum

Fra 1945 til i dag har Bærum utviklet seg fra en landkommune med 30 000 innbyggere til en moderne storkommune med 130 000 innbyggere. Stikkordene har vært vekst og vern.

Det betyr at område etter området har skiftet karakter, men alltid med en fast forankring til fortiden. For Bærum har det vært viktig både å ta vare på og utvikle egen identitet. Gjennom de store boligbyggeløftene i 1950-, 1960- og 1970-årene var det en reell frykt for at Bærum skulle bli en sovekommune uten andre tilbud enn et nyansert boligmarked. Men ledende politikere ville det annerledes − man arbeidet intenst for en balanse mellom befolkning og arbeidsplasser. Næringslivet svarte opp med å etablere seg i Bærum, og i dag er det godt over 100 prosent arbeidsplassdekning. Det betyr at flere reiser til enn fra kommunen for å gå på arbeid.

  1. mai 2020 er det 75 år siden freden. Gjennom alle disse årene har Bærum opplevd vekst. Ferdselsårene ble modernisert og effektivisert, Bærum fikk en mulighet for å styre utviklingen inn mot de store trafikkårene. Kolsåsbanen, jernbanen, E18 og E16 ble skjellsettende. De bidro til at Bærum ble en populær etableringskommune, både for familier og næringsliv.

«Langsomt blir alle ting til», skriver Inger Hagerup. Sånn også i Bærum, selv om mange mener at kommunen lett kunne fått voksesmerter.

Befolkningen er ung, dermed er røttene grunne. Mange forsøker å tegn et karikert bilde av en kommune for de velutdannede, velbeslåtte og overfladiske. Det er på ingen måte noen fyllestgjørende karakteristikk.

I dag er Bærum et allsidig og nyansert fellesskap. Båret frem av trygge oppvekstmiljøer, et mangfoldig næringsliv, landsledende skoler, eldreomsorg i Norges-toppen, idretts- og kulturliv med sydende aktivitet og mange nasjonale og internasjonale enere.

Kommunen limes sammen av sterke miljøer, men har i mindre grad klart å fjerne sjablongmessige merkelapper som settes på kommunen og kommunens innbyggere. Identitet bygger på stolthet og kunnskap – og respekt fra omverdenen.

Bærum kommune har i etterkrigstiden vært preget av et stabilt styre – og administrativ og politisk kontinuitet. Formannskapsmodellen har gitt bred deltagelse og konsensus rundt de vesentligste beslutningene. Den sterkeste motstanden har kommet fra posisjonspartiets indre opposisjon og ikke fra politiske motstandere.

Boken vil organiseres kronologisk tiår for tiår. Men som en vertikal dimensjon vil boken inneholde en rekke historier, blikk utenfra på Bærum, noen kuriosa samt både lokale personligheter og «rikskjendiser». Vi vil engasjere en håndfull skjønnlitterære «bæringer» til å krydre boken.

ISBN: 978-82-8071-333-9

Boken vil utkomme 5. mai 2020

Gjennomill. dokumentar- og praktbok

 

 

ELBILFORENINGEN (Helge Simonnes og Martin Thronsen) 25 år

Look to Norway

I 2020 er Norsk elbilforening 25 år. Organisasjonen har vært en del av en norsk elbilrevolusjon uten sidestykke i verden, og 2020 kommer også til å være året da elbiler passerer 10 prosent av personbilbestanden. Norsk elbilforening har betydd mye for å realisere Norges offensive elbilsatsing. For å kunne lykkes med den raske utviklingen, har foreningen hele tiden samarbeidet godt med blant annet ladebransjen. Norsk elbilforening kommer til å være viktig også i årene som kommer, både for å støtte forbrukere med å ta i bruk en ny teknologi – og som kunnskapsleverandør når rammevilkår for elbil og lading skal formes. 25-årsjubileet skal feires i en periode der organisasjonen har opplevd sterk vekst, både i medlemmer, tillitsvalgte og ansatte. 

Boka skal fortelle om veksten foreningen har gjennomgått, det «paradigmeskiftet» man har sett, hvordan man har bygd identitet og institusjon samt hvordan man jobber for å gjøre elbilsatsingen rustet for utfordringene i fremtiden.

Boka vil få en historisk del, der journalist, siviløkonom og forfatter Helge Simonnes skriver både om elbil, «mennesker som hater elektriske biler» og annet artig om den norske folkesjela som man kommer over når man skriver om elbilens historie i Norge! I tillegg får boka en egen portrettdel der vi møter noen av de mest sentrale profilene både fra foreningen og norsk offentlighet de siste 25 årene.

ISBN: 978-82-8071-334-6
Innbundet kr. …
160 sider, gjennomill.
Utkommer: November 2020
Dinamo Forlag